logo

KROKETE VEIER – til suksess

Noen tror det er «enkelt» å bare sette igang et firma. Virkeligheten er ofte annerledes. Det er oppover- og nedoverbakker, for de fleste. Det samme også for oss.

Grunnlaget for det hele, legges i årene 1979 – 1987. På denne tiden går Ivar med ideen at «tegning med data» MÅ bli sentral i arkitektenes hverdag. DAK/DAP-messene år etter år på InfoRama-senteret i Sandvika, gir viktig informasjon. Studier i 3D-modellering i USA i 82/83, bekrefter at det er langt fram. Når han i 1985 velger å gjennomføre diplomoppgaven ved NTH (NTNU)/SINTEF på en Macintosh, så er det med det samme i tankene. Alt dette var lenge før internett, e-post eller web var oppdaget.

1991 - ARKTIS åpner en ny satsing i tillegg til de 2 hovedområder, arkitekt/konsulenttjenester og kurs-/IT-tjenester. Det nye er programvare-distribusjon.

Vi forsøker å gjenopplive Jonathan CAD. Et håpløst løp med en eier av kildekoden, som mangler bransjekunnskap. Etter 12-15 måneder må prosjektet skrinlegges og investeringen tapes. I ettertid er det klart, at dette gav oss ytterligere erfaring samt viktige kontakter rundt i landet.

Parallelt med dette, har vi suksess med store Canon blekkskrivere i A2-format. Disse tilpasser vi for arkitektmarkedet, der Noiseless (Canon Norge) gir oss enerett. Disse slår godt an. Vi annonserer stadig, uten å ha penger. Annonsene gir gevinst og vi kan betale regningene.

Vi er involvert i flere større prosjekter på arkitekt/konsulent-siden. Bla. Rådhuset i Kongsberg og Holmen-senteret i Asker.

1992 – Satsingen på Jonathan CAD stoppes. Canon-produktet vårt slå gjennom.

Agenturet på CadMover gjør at vi får lukrative oppdrag for oljeselskaper – Amerada Hess og Saga Petroleum. De trenger vår kunnskap. Vi får mer å gjøre enn vi kan håndtere.

På arkitektsiden er det også i gang en rekke oppdrag. På en 2-års periode kjører vi ut over 2 km med tegninger (høyde 30cm). Hovedmengden knytter seg til et stort kjøpesenter i Asker, Holmensenteret.

Vi blir distributør av PowerDraw. Det er et hurtig og elegant 2D CAD-system, som er fint både til tekniske tegninger og til grafisk presentasjon. Programmet kommer i stadige forbedringer og blir etter hvert hetende PowerCADD (Design & Drafting). Det er på alle måter, det raskeste CAD-system vi noen sinne har sett. Dessverre greier vi aldri å bryte gjennom i markedet og etter 3-4 år, gir vi opp PowerCADD.

Agenturet på en Postscript-emulator gir oss innpass i grafisk bransje. Et nytt ben å stå på. Det er tunge tider og stor arbeidsledighet i Norge.

Vi starter å bruke en fax-server. Med denne kan vi sende serier med telefakser, med høy oppløsning. Etter hvert blir vi gode på å sende produktinformasjon, kurs-invitasjoner, nyheter ol pr telefaks. På 2 netter (billige tellerskritt), har vi nådd ut til hele Norge. Det tar 2-3 år før konkurrentene i samme bransje, gjør det samme. Vi benytter tiden effektivt.

Vi starter å utgi «DAKnytt» - et lite blad om produkter, muligheter og erfaringer, spesielt rettet mot arkitekter. Dette sendes pr fax med illustrasjoner og det hele. Bladet blir såpass godt mottatt at flere samler utgavene i ringperm rundt på kontorene. Tanken er å utgi bladet kvartalsvis, men det varierer etter når vi har tid.

1993 – Kontoret flytter, til større lokaler, med plass for ekspansjon. Inngår avtale med Graphisoft om å introdusere ArchiCAD til Norge. Starter introduksjon av den våren 1993. Vi får solgt 5 stk ArchiCAD-pakker det året.

Via selskapet Abvent i Frankrike, som Ivar hadde møtt allerede flere år tidligere via Jonathan, får vi agenturet på ZOOM og Artlantis. ZOOM var et kraftig 3D-modellerings-verktøy. Det er spesielt rettet mot arkitekter og industridesignere. I samarbeid med Arild Eugen Johansen, lanserer vi ZOOM i Norge. Artlantis er mer et leketøy, som ikke får appell hos noen, men det har et fantastisk flott konsept. Gradvis får Artlantis noen brukere. Ca 6 år senere, bryter vi gjennom i Norge med Artlantis.

1994 - Fortsatt tung start, med aktiviteter over hele landet og minimalt med salg. Etter mye innsats, når vi et gjennombrudd i Bergen og Trondheim. Vi leverer 23 stk ArchiCAD hovedlisenser det året. Tone og Ivar, har champagne.

Vi gjør avtale om distribusjon av programmet HouseMap. Det er et spesialprogram for takstmenn, eiendomsmeglere og andre som trenger å måle opp hus, leiligheter og områder hurtig. Det er hurtig, elegant og brukervennlig. Prisen er hyggelig i tillegg. Mao et supert verktøy. Vi greier aldri å bryte gjennom markedet med HouseMap, på tross av at det kanskje er det mest elegante program vi noen sinne har kommet over.

1995 – Etter hvert «tar» vi Stavanger med storm. ArchiCAD bryter gjennom i markedet og tross for svake konjunkturer. Vi er akseptert som fremtidens løsning og leverandør hos mange små og enkelte middels store kontorer. Suksessen er et faktum. 59 lisenser selges. Tone får høyere lønn. Etter 3 trange år, kjøper Ivar seg ny bil.

Arktis AS tildeles prisen "Distributor of the Year" fra Graphisoft.

For å følge opp kunder og kontakter bedre, starter vi å utvikle en kunde-database. En side for generell informasjon, en for salgsoppfølging, en for support og en for lisenser/oppgraderinger. Vi bruker databaseverktøyet, FileMaker. Det gjør at vi kan endre systemet hurtig selv, om vi trenger andre funksjoner eller vil gjøre forbedringer. Kundebasen, blir et viktig verktøy i hverdagen, i mange år framover.

1996 - Vi sliter med å få fornyet distributøravtalen. Saken tar mange måneder og ledelsen må til slutt informere ansatte om stor sannsynlighet for at vi må LEGGE NED satsingen på ArchiCAD. Avtale kommer til slutt i orden. Den inkluderer også en satsing i Danmark. Vi starter aktivt i DK som ikke-eksklusiv distributør. Seminarer, messer, annonsering, mm.

1997 - Stor ekspansjon av selskapet i Norge, men STOPP i DK grunnet uenighet med Graphisoft. Dette løses og ARKTIS får til slutt eksklusiv distribusjon i DK. Etablerer og starter å bygge opp ARKTIS Danmark AS.

For å kunne gjenbruke og dele kunnskapen som hele tiden bygges opp i selskapet, setter vi opp et «Konferansesenter». Det var en server der meldinger, løsninger, spørsmål med svar, osv, lagres fortløpende. Det hadde raske søkefunksjoner og sentral styring av rettigheter mm.

Senere settes en KonferanseSenter-server opp i Danmark også. Dette er før bredbåndets tid, derfor har vi modemer i begge endene som ringer opp hverandre med jevne mellomrom og holder alt synkronisert. Siden begge land har nesten identisk skrift-sprog, fungerer Kunnskapsbasen fint begge steder.

På noen år, har vi den største kunnskapsbasen, av alle verdens ArchiCAD-distributører. Den brukes av kunder over både Norge og Danmark. I 2002 begynner den å trenge ny struktur og opprydding etter at informasjon etter hvert er blitt plassert i hytt og pine. Resultatet blir at den avvikles. Vi hadde brukere som elsket den og kunder som aldri kom helt i gang.

1998 - Selskapet i Norge utvides videre, til 8 personer. I Danmark starter vi med utvikling av danske biblioteker, maler, brosjyrer, kursmateriell mm. Dette hadde aldri eksistert før i DK, så vi investerer omfattende gjennom kontorene i København og Oslo.

1998høsten - Problemer oppstår i Danmark. Direktøren vår der har feil-rapportert salg gjennom flere måneder (for å oppnå egne bonuser/GS-opsjoner). Ivar reiser straks til København og direktøren sparkes på dagen. Det danske selskapet er i trøbbel. Dette gir også ringvirkninger til kontoret i Oslo, der vår salgssjef var nær knyttet til den danske direktør og hadde investert egne penger i DK. Salgssjefen skaper omfattende INTERNE problemer ved kontoret i Oslo. I støyen, slutter 4 ansatte.

Lærdom: «Når katten er borte danser musene på bordet» og «få fjær kan lett bli til mange høns». Det var en viktig leksjon.

1999 - Vi strukturerer om organisasjonen, gjør styret mer profesjonelt og aktivt.
Til dette stadium har Ivar hatt ekstremt travle dager og mye reising gjennom flere år. Det er krevende å være daglig leder, styreformann og eier av kontorer i 2 land. Alle seminarer rundt om, samt alle videregående kurs holdes av Ivar, i tillegg til ansettelser, oppfølging og opplæring av ansatte. Han er også produktsjef, supportsjef, markedsjef, IT sjef osv. Dette er det mest krevende ved å være i en grunder-fase - alle rollene, i en og samme person.

De interne problemene hadde trolig vært unngått, om Ivar hadde hatt mer tid på kontoret. Med reising land og strand rundt i 2 land, var dette ikke mulig.

Vi faser nå ut all satsing på egne arkitektoppdrag. Det tar for mye tid. Fra dette punkt, starter vi å rendyrke distribusjonen og har spesielt fokus på ArchiCAD-delen.

På slutten av året må vi flytte ut av Philips-bygget på Majorstuen etter mange måneder med byggearbeider og vanskelige forhold. Vi FLYTTER midlertidig til Sandak.vn. 52.

2000-feb: En fax fra GS i februar, fullstendig uten forvarsel. Den krevde AVVIKLING av selskapet i DK (3 ansatte). Kontoret i København er da godt innarbeidet i markedet og klar for gjennombrudd, tilsvarende hva vi hadde gjordt i Norge.

Planen var da å ansette den første salgspersonen i 2. kvartal 2000 for å kunne begynne å høste fra arbeid og investeringene som var lagt ned, i -96 og i de siste 2 år. Ca kroner 4,5 mill var til da investert i DK. Det ble penger rett ut av vinduet for oss.

2000-mai: Kontoret blir FLYTTET igjen, nå til Sandakerveien 35. Innkjøring av nye medarbeidere (Gaute, Ingvill, Martin, Julien, Ingrid).

Flere store prosjekter i gang som gav ny tyngde og anerkjennelse i markedet. Bla. posjektene Pilestredet Park med FoU/ 4D - building simulation. Dette skjedde i tett samarbeid med bl.a. Statsbygg, Veidekke og NTNU (Tore Haugen).

Vi vinner et EU-anbud innen 3D / 4D, som 3D-koordinatorer for det nye regions-sykehuset i Trondheim – RIT-2000. Dette skjedde i konkurranse med over 20 andre spesialist-selskaper rundt i Europa.

Vi blir distributør av NavisWorks. Et hurtig og kraftig 3D-analyseverktøy, som åpner for nye markeds-segmenter. Vi får ikke sving på salget, primært grunnet mangel på rett personell.

2001 - Vi starter å BYGGE selskapet aktivt opp igjen. De nye lokaler er godt innarbeidet. Flere nye medarbeidere kommer inn, rettet mot kurs/kompetanse. Kundetilfredsheten er på topp. Det er også renommeet i markedet.

I samarbeid med distributørene i Sverige, Finland og Danmark, beslutter vi å lage et felles skandinavisk magasin. Det blir ArchiMag. Førsteutganven finnes her (PDF-link).

Arktis er nå blitt 10 år. Jubileet feires i de nye lokalene i Sandakerveien. Mer om jubileet her (JPG-link).

Nye aktiviteter settes igang for bedre å tilpasse ArchiCAD til regulerings- og arealplaner. Vi samarbeider med flere kommuner og med Miljøverndepartementet. Det gjøres en omfattende revisjon og videreutvikling av regulerings-malene til ArchiCAD og ny veiledning utarbeides. Dette er viktig for mange prosjekterende. Det er også viktig for Arktis, da vi vil stå sterkere ved evt lavkonjunkturer.

2002 - ARKTIS begynner å komme i et veldig godt gjenge. Selskapet er kommet "på skinner" som organisasjon, med rutiner, kompetanse, markedsposisjon mm. Vi regner at vi er like før alle i teamet opererer med full effektivitet – nær 100% ut av den enkelte. Det forutsetter normalt 2-3 års opplæring/innkjøring av den enkelte medarbeider.

2003 - Gjennombruddet med å få full effektivitet på teamet, er nær. Ledelseskifte og nyansettelser gjør at dette forskyves / forsinkes.

2004 - Ny ledelse er kommet vel i gjenge og ressursene på salgssiden mer enn dobles. Vi får utmerkelsen "Distributor of the Year" for 3de en gang.

2005 - Betydelig økning i omsetning, som resultat av et større salgsteam og forøvrig et godt innarbeidet team. Effekten av dette forsterkes ytterligere av skyhøye konjunkturer.

Styret har i perioden 1999 – 2006 hatt møter ca 3 ganger pr halvår. Da ny daglig leder ble tilsatt i 2003, var hans første forslag at styreformann skulle fjernes. Argumentet var at han ikke trengtes og at 2 personer i styret burde være nok. Ivar mente en ekstern profesjonell styrerepresentant fortsatt ville være ønskelig. Dette innebar at Hans Fredrik Myklestu ble sittende som styreformann fram til Halvor overtok Ivars aksjer.

Styret hadde som fast agenda:
Status ansatte, gjennomgang hver enklet. Markedet. Salg og regnskap. Eventuelt.

I ettertid, er det grunn til å tro at hovedeier, burde spilt en mer aktiv rolle. Han burde vært mer med i møter, tilstelninger, delaktig i viktige prosjekter ol.

Lærdom igjen: «Når katten er borte, danser musene på bordet».

Noen trekker den aktive rollen kanskje vel langt den andre veien igjen. Men, det er klart at gode ideer kan hentes fra flere hold, feks. fra Tor Olav Trøim (JPG-link)